Studieprogram

Med studieprogram menes en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte som studenter kan søke og få opptak (studierett) på. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.

Institusjonenes studieprogrammer representerer grunnlagsopplysninger brukt i statistikkutforming, og i uttak til finansieringssystemet, tilstandsrapporter og etatsstyringsmøter. Egenskapene til studieprogrammene benyttes til å aggregere og kategorisere studentdata, som fordeling på studienivå, heltid/deltid, finansiering osv.

Opplysning om prosent egenfinansiering er spesielt viktig for å gjøre beregninger som gjelder uttelling i finansieringssystemet. Datakvaliteten er derfor avgjørende. Se detaljert beskrivelse/rapporteringsinstruks i variabellisten under. Egenfinansiert andel er det som institusjonen finansierer innenfor sitt ordinære grunnbudsjett, som regel basert på grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Øvrig finansiering regnes som ekstern.

Rapportering: 15. mars, 15. oktober og 15. februar.

Firesifret kode for identifikasjon av institusjoner i DBH.

Sekssifret kode. De tre første sifrene identifiserer enheten på nivå 2 («fakultetsnivå»), og de tre siste identifiserer enheten på nivå 3 («instituttnivå»). For enheter som representerer et fakultet er de tre siste sifrene '000'. Koden '000000' benyttes dersom data rapporteres for institusjonen som helhet (nivå 0).

SSBs kode for organisasjonsenheter.

Angir hvilket år de rapporterte data gjelder for. 

Gyldig format: ÅÅÅÅ

Årstallet angir hvilket semester de rapporterte data gjelder for.  

Gyldige verdier:

1: Vårsemester
3: Høstsemester

Institusjonens lokale kode/identifikator for studieprogrammer. Jf. tabellen Studieprogram.

Navnet på studieprogrammet.

Koden til studiet som studieprogrammet/kvalifikasjonen relateres til. Se tabellen Studium.

Følgende nivåkoder/nivå er gyldige:

Programmer på lavere grads nivå (nivåkode og beskrivelse):

• B3 - Bachelor, normert studietid 3 år, 180 studiepoeng.
• B4 - Bachelor, normert studietid 4 år, 240 studiepoeng.
• HK - Høyskolekandidat, normert studietid 2 år. 120 studiepoeng.
• YU - Yrkesutdanning, normert studietid 4 år. 240 studiepoeng.
• AR - Årsstudium (60-studiepoengs-enheter). Programmer på 60 studiepoeng, f.eks. PPU, årsenheter, årsstudier, ettårige videreutdanninger/påbygninger (presisert 2019).
• LN - Lavere nivå, øvrige programmer. Omfatter øvrige programmer på lavere nivå som ikke passer inn i kategoriene ovenfor, i all hovedsak programmer mindre enn 60 studiepoeng.

Programmer på høyere grads nivå:

• M2 - Master, normert studietid 2 år. 120 studiepoeng. Iht. § 3 i forskrift om krav til mastergrad.
• ME - Master, erfaringsbasert, 1 ½ – 2 år. 90-120 studiepoeng. Iht. § 5 i forskrift om krav til mastergrad.
• MX - Master, normert studietid 1 – 1 ½ år. 60-90 studiepoeng. Iht. § 7 i forskrift om krav til mastergrad.
• HN - Høyere nivå, øvrige programmer. Omfatter hovedfagsprogrammer (utfaset), toårige videreutdanninger (120 studiepoeng) som bygger på en bachelorgrad/yrkesutdanning, samt deler av en mastergrad som er delt opp i mindre enheter og tilbys separat som årsenhet, halvårsenhet osv., og som i sum kan bygges opp til en mastergrad.

Integrerte mastergrads-/profesjonsprogrammer:

• M5 - Master, normert studietid 5 år. 300 studiepoeng. Iht. § 4 i forskrift om krav til mastergrad.
• PR - Profesjonsstudium. Omfatter profesjonsstudier på mer enn 240 studiepoeng for hele studietiden; teologi, medisin, psykologi, veterinær osv. (5-7 år).

Forskerutdanning:

• FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/ph.d.-programmer.

Videregående skoles nivå:

• VS - Programmer på videregående skoles nivå, forkurs osv.

Krav som stilles til mastergradsprogrammer:
- Godkjent av NOKUT eller departementet
- Opprettet av institusjoner med selvakkrediteringsrett pga. rett til å tildele doktorgrad
- Fellesgrader på masternivå

Enkeltfag som normalt tas på lavere grad, men som kan benyttes som innpasning i en mastergrad skal ikke regnes som programmer på høyere grads nivå.

Her angis andel av heltid i forhold til normert fulltidsstudium. Fulltidsstudier rapporteres som 1.0 andel av heltid. For utdanningstilbud organisert på deltid beregnes andel av heltid på grunnlag av et tilsvarende program organisert som fulltidsstudium. 

Eksempler på gyldige verdier:

• 1,0 = fulltidsstudium, 60 studiepoeng over to semestre (ett år).
• 0,67 = deltidsstudium på 2/3 progresjon, for eksempel 120 studiepoeng over seks semestre (tre år).
• 0,5 = deltidsstudium på halv progresjon, for eksempel 60 studiepoeng over fire semestre (to år), eller 30 studiepoeng over to semestre (ett år).
• 0,33 = deltidsstudium på 1/3 progresjon, for eksempel 30 studiepoeng over tre semestre.
• 0,25 = deltidsstudium på 1/4 progresjon, for eksempel 15 studiepoeng over to semestre (ett år).
• Alle andre tall mellom 0 og 1 som angir andel av 60 studiepoeng per år.

Studieprogrammets studiepoeng. Alle kompetansegivende programmer innen høyere utdanning SKAL være tilordnet studiepoeng, med unntak av programmer som tilhører videregående skoles nivå, som ikke har studiepoeng (disse gis verdien 0). 

Angir studieprogrammets finansiering. Egenfinansiert andel er finansiert med institusjonens bevilgning fra departementet. Eksternfinansiert andel representerer annen type finansiering. For private høyskoler settes finansieringsprosenten til 100.

For beregning av egenfinansiert andel studiepoengproduksjon benyttes konsekvent finansieringsprosenten på det studieprogrammet studenten var aktiv på ved eksamenstidspunktet. Det betyr at opplysningen hentes fra studieprogrammet som er referert i eksamenstabellen.

Hvordan beregne finansieringsprosent for programmer som har delvis ekstern finansiering:

Presisering 20.09.2024: For rapportering av resultater for 2024, skal egenfinansieringsprosenten være basert på studieprogrammets gjeldende finansieringskategori. Dette er de nye kategoriene 1-3. Se oversikt: Departementets finansieringskategorier.

For studieprogrammer der det gis uttelling for avlagte 60-studiepoengenheter er formelen:
((Basis + Uttelling studiepoeng ) - Ekstern finansiering ) / (Basis + Uttelling studiepoeng ) * 100 = Programmets egenfinansieringsprosent.

Ekstern finansiering til oppstart og prosjektutvikling skal ikke tas med i denne beregningen. Det er kun eksterne midler til drift av studiet som skal regnes med, og dette oppgis i formelen som eksterne inntekter per 60-studiepoengenhet. Det er laget et regneark som kan brukes til å beregne egenfinansieringsprosent. Last ned dette her: https://dbh.hkdir.no/static/files/dokumenter/formel_for_programmenes_egenfinansieringsprosent.xlsx.

Om samarbeidsprogrammer: Dersom studieprogrammet er organisert i samarbeid med annen utdanningsinstitusjon, er det institusjonen hvor studenten er tatt opp/er registrert/tar eksamen som skal rapportere student- og eksamensdata. Samarbeidsprogrammer settes dermed til 100 prosent egenfinansiert av den rapporterende institusjon, som dermed får uttelling for eventuell studiepoengproduksjon. En eventuell annen fordeling av inntekter mellom institusjonene gjøres på grunnlag av den inngåtte samarbeidsavtalen. Studiepoengproduksjonen på slike samarbeidsprogrammer kan finnes i DBH-rapporter.

Om programmer som får særskilte midler: I Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar står det på side 50: «Statlege og private institusjonar vil ikkje få resultatbasert utteljing for studiepoeng tatt i studieprogram som får fullfinansiering etter eigne avtalar eller vedtak. Dette gjeld for eksempel ved oppbygging av ei ny utdanning som får særskilde midlar over statsbudsjettet og studieprogram som fullt ut blir finansierte av offentlege oppdragsgivarar, som for eksempel Utdanningsdirektoratet.»

Dette er koden for Statistisk sentralbyrås klassifikasjonsystem av utdanninger. Institusjonene må henvende seg til SSB for å få korrekt NUS-kode for nye programmer. For mer informasjon, se denne sjekklisten.

Variabelen gir opplysning om studieprogrammenes undervisningssted og undervisningsopplegg.
Det er tre gyldige dataverdier (tallverdiene 1, 2 og 3):

1: Undervisning ved institusjonen.
Dette er programmer der undervisningen foregår ved institusjonens/avdelingens ordinære undervisningslokaliteter, dvs. ordinær campusbasert undervisning. Omfatter også programmer der studentene kommer til institusjonens campuslokaliteter for undervisning i bolker; helger, uker osv. Denne typen studenter kalles gjerne samlingsstudenter.

2: Desentralisert undervisning.
Dette er studieprogrammer der studenter fysisk møter opp til undervisning ved andre steder enn institusjonens/avdelingens ordinære campuslokaliteter. Det gis vanlig klasseromsundervisning med lærer-/studentkontakt, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger osv. Omfatter ikke programmer som representerer samarbeidsavtaler mellom andre universiteter eller høgskoler.

3. Nettbasert undervisning (med eller uten samlinger).
Studieprogram som tilbys som ren nettundervisning, eller i kombinasjon med regionale eller campusbaserte samlinger. Undervisningsformen kjennetegnes av høy grad av fleksibilitet, der undervisningen i stor grad er organisert innenfor digitale læringsrom med kommunikasjon mellom student og lærested.

Variabel tilgjengelig fra 2004. Prosentandel praksis fremgår normalt av studieprogrammets studieplan. Programmer uten praksis gis 0 prosent praksisandel. Programmer med praksis rapporteres med den prosentvise andelen praksis i forhold til dets normerte lengde. Praksis innebærer et organisert og definert opplegg der studentene i perioder er under opplæring på arbeidsplasser, som helseinstitusjoner, skoler eller bedrifter. Programmer der det inngår prosjektoppgaver/oppdrag i samarbeid med eksterne organisasjoner og bedrifter regnes ikke som praksis i denne sammenheng. Eksempel: Dersom 20 prosent av et studieprogram iht. studieplanen er obligatorisk praksistid for studentene som går på dette programmet, registreres verdien 20. Studieprogrammer med blank verdi skal rapporteres med verdien 0.

Undervisningsspråk på tre tegn iht. ISO-standard ISO639-2. Se http://www.loc.gov/standards/iso639-2/php/code_list.php, første kolonne. Som undervisningsspråk tas det utgangspunkt i tilbudet slik det er annonsert i studiekatalog osv. Dersom undervisningsspråk er ukjent/blank skal dette rapporteres med verdien 999 (ukjent).

Videreutdanning er ordinære studieprogrammer som gir ny formell kompetanse i universitets- og høgskolesektoren, på lavere eller høyere nivå. De karakteriseres av å være spesielt tilrettelagte tilbud for videreutdanning, dvs. at tilbudet med hensyn til målgruppe, faglig innhold og pedagogisk tilnærming har som intensjon å være videreutdanning tilpasset behov i samfunns- og arbeidsliv. Videreutdanningsprogrammer er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Det foretas egne opptak til videreutdanninger.

I dette feltet er det tre gyldige dataverdier:
0: Programmet regnes IKKE som et videreutdanningsprogram (gjelder også hele mastergradsprogrammer)
1: Programmet regnes som et videreutdanningsprogram, der det ikke kreves en fullført universitets/høgskoleutdanning for å få studierett.
2: Programmet regnes som et videreutdanningsprogram, der det kreves en fullført universitets/høgskoleutdanning for å få studierett.

Angir første semester som det tilbys organisert undervisning på et studieprogram. Dataformat: åååås (å=år, s=semester, f.eks. 20081 – vår 2008). Studieprogrammer med ukjent/blank verdi for når det ble tilbudt rapporteres med verdien 11111.

Angir det siste år/semester som det tilbys organisert undervisning for studenter, dvs. at det i kommende semester ikke lenger er aktivitet på programmet. For eksempel dersom det siste semesteret det tilbys undervisning er våren 2008 (20081), rapporteres dette som Tilbys til. Samme dataformat som Tilbys fra. Programmer som er aktive, dvs. tilbys til studenter dette semesteret, gis verdien 99999.

Tre aktuelle valg/verdier:
0: Programmer som ble opprettet før 2008.
1: Representerer et nytt studieprogram med et faginnhold som ikke tidligere har vært gitt ved institusjonen, som helt nye årsenheter, bachelorprogrammer, masterprogrammer, videreutdanninger osv.
2: Nytt studieprogram opprettet som en videreføring eller variant av et eksisterende program. Det kan være flere årsaker til opprettelse av slike nye programmer:
  - Nytt program opprettet som desentralisert program, som fjernundervisningsprogram, som deltidsprogram, som eksternt finansiert program, eller lignende forhold knyttet til nye målgrupper og organiseringsformer.
  - Nytt program opprettet primært av tekniske årsaker, for eksempel pga. rapporteringskrav i DBH eller andre instanser, og som er nødvendig for at statistikk skal bli korrekt.
  - Opprettet fordi det er foretatt små justeringer i det faglige innholdet.
  - Opprettet på grunnlag av intern omstrukturering innenfor et fagfelt.
  - Opprettet på grunn av interne behov ved institusjonen, f.eks. behov for å kunne skille ut spesifikke studenter.
  - Eventuelt andre årsaker til at det opprettes programmer på grunnlag av allerede eksisterende programmer.

Her oppgir institusjonene godkjenningsinstans for studieprogrammet. Programmet kan godkjennes enten av NOKUT eller av institusjonen selv etter de fullmakter den har. Et studieprogram har NOKUT-godkjenning når det foreligger et positivt vedtak fra NOKUT på søknad fra institusjonen. Ved opprettelse av nye programmer av interne eller tekniske årsaker (dvs. tilbudstype med dataverdi 2 i variabelen ovenfor), registreres her dataverdi 2 (godkjent av institusjonen).

Gyldige verdier:
0: Programmer som er eldre enn 2003 der godkjenningsinstans er ukjent
1: Godkjent av departementet (utgått verdi siden NOKUT overtok dette ansvaret fra 2003)
2: Godkjent av institusjonen
3: Godkjent av NOKUT

Nytt dataelement fra 2008. Dato for godkjenningen av programmet, og må legges inn for samtlige programmer som er oppstartet fra og med 2008. For programmer godkjent av institusjonen skal dato for vedtak i styret oppgis, eventuelt andre formelle beslutningsfora, som studienemnd eller lignende. Dersom en slik behandling ikke foreligger, benyttes dato for når studieprogrammet registreres i systemet. Hvis også dette er ukjent, benyttes datoen 01.01 det enkelte år. Format: YYYY-MM-DD.

Studieprogrammets engelske navn. Studieprogrammer med blank verdi skal rapporteres med verdien USPESIFISERT.

Kvalifikasjonskoden studieprogrammet fører til. Det skal settes en gyldig kvalifikasjonskode for de programmene som fører frem til en grad (samme dataverdien som koden i tabellen Kvalifikasjoner). For programmer som ikke fører frem til en grad (f.eks. årsenheter) er det tillatt med verdien NULL. Feltet benyttes av SSB.

Studiepoengkrav for å oppnå kvalifikasjon innenfor studieprogrammet, f.eks. 180 for et program som fører frem til en bachelorgrad. Programmer som ikke har studiepoengkrav gis verdien NULL. Feltet benyttes av SSB.